Slik fungerer BENK365

Oppsettet, bakgrunnen og forskningen bak benkprogrammet. Med råd om progresjon, restitusjon og tilleggsøvelser.

Benkpress i to illustrerte posisjoner
11 benkøkter på tre uker, med hvile mellom.
Gå rett til programmet

Programmet kort forklart

Hvem

For deg med benkerfaring.

Rytme

11 økter på 21 dager, med hvile mellom.

Progresjon

Vurder +2,5 kg etter hele blokka.

Tilpasning

Endre vekt og sett ved behov.

01

Hvem passer programmet for?

BENK365 er for deg som har erfaring med benkpress og vil prioritere løftet. Du trener annenhver dag, med de samme arbeidsvektene gjennom en treukersblokk. Etter 11 økter vurderer du om du skal øke, gjenta eller redusere belastningen.

Full mengde gir 83 arbeidssett på tre uker. Er du vant til mindre benktrening, kan du velge færre sett: 4, 4, 5 og 6 i stedet for 6, 7, 8 og 10. Det gir 51 sett, med samme prosenter og treningsrytme.

Du trenger en benk, stang, skiver og sikringsarmer eller en kompetent spotter. Er benkpress nytt for deg, begynn med et enklere oppsett der du får øvd på teknikken.

02

Fra Smolov til BENK365

Jesper, grunnleggeren av Peveo, gikk fra 120 til 140 kg i benkpress på kort tid med Smolov. Han forteller at flere i vennekretsen også ble sterkere. Over tid begynte han å anbefale mindre økninger og en hviledag mellom fredagens og lørdagens benkøkt. Det er utgangspunktet for BENK365.

Smolov er kjent som en intensiv knebøyplan over omtrent 13 uker. Smolov Jr er treukersvarianten, som også brukes til benk. Den har vanligvis økter mandag, onsdag, fredag og lørdag, med et foreslått ukentlig tillegg på 5–10 lb, omtrent 2,3–4,5 kg. SmolovJr.com: originaloppsettet ↗

FIGUR 1 / HVILE MELLOM BENKØKTENE
Smolov Jr

Sju dager

MBenkTFriOBenkTFriFBenkLBenkSFri
BENK365

Åtte dager

1Benk2Fri3Benk4Fri5Benk6Fri7Benk8Fri
De første åtte dagene viser rytmen: benk annenhver dag. En treukersblokk har 11 økter på dag 1, 3, 5 … 21. «Fri» betyr fri fra benk; rygg eller bein kan legges til etter det valgte tilleggsoppsettet.

Vi har beholdt økttypene, lagt hvile mellom hver benkøkt og valgt 2,5 kg som forslag etter hele treukersblokka. Det betyr lavere frekvens og langsommere økning i arbeidsvektene. Jespers fremgang er en personlig erfaring, ikke et forventet resultat for alle.

03

Slik er øktene fordelt

De fire økttypene: gjentas i samme rekkefølge gjennom treukersblokka
DagSett × repsStartvekt
16 × 670 % av maks
37 × 575 % av maks
58 × 480 % av maks
710 × 385 % av maks

Med 100 kg i maks starter de fire økttypene på 70, 75, 80 og 85 kg. De gjentas i samme rekkefølge på dag 1, 3, 5 … 21. Dag 22 er hvile; neste blokk kan starte på dag 23. Det er alltid en hviledag mellom benkøktene, også når du bytter blokk.

6 × 6 betyr seks sett med seks repetisjoner. Varm opp gradvis før arbeidssettene, og hvil 3–5 minutter mellom dem. Velg en startmaks du faktisk har løftet med kontrollert teknikk.

Appen daterer og lagrer planen når du starter. Vektene vises uten avrunding; du kan velge et avrundingssteg i en egen kolonne. Du kan også endre vekten eller antall sett for én økt og logge det du gjennomfører.

Åpne programmet →
04

Når skal du øke?

Sikt på minst to gode repetisjoner i reserve i arbeidssettene. Det betyr at du kunne tatt to til med samme teknikk. Dette kalles RIR. Etter økta fører du sett, vekt og reps, marginen på siste sett og hvordan økta kjentes.

Fullført med god margin

Vurder en liten økning etter blokka.

Mindre arbeid eller for tungt

Behold belastningen eller reduser ved behov.

Smerte

Stopp smertefulle løft. Vedvarende plager bør vurderes.

Appen foreslår neste belastning ut fra loggen, men du bekrefter selv. Manglende logg eller usikker margin gir ikke automatisk forslag om økning. Reglene er en praktisk hjelp til å vurdere belastningen, ikke en test av hvor mye sterkere du har blitt.

Tillegget legges på arbeidsvektene. Med 100 kg som startmaks og +2,5 kg blir neste blokks økttyper 72,5, 77,5, 82,5 og 87,5 kg. Det tilsvarer omtrent 0,8 kg ekstra arbeidsvekt per uke, inkludert hviledagen mellom blokkene. Det er ikke det samme som 0,8 kg mer i maksløft.

Du kan velge 0–2,5 kg i økning, gjenta belastningen eller senke beregningsmaksen med 5 %. Tidligere blokker beholdes i loggen. Flytter du en kommende økt, følger senere datoer og klokkeslett med; gjennomførte økter blir stående.

Kolonnen «Estimert maks» gir et grovt anslag fra loggede sett med kjent margin. Tretthet og feil vurdering av RIR kan påvirke tallet. Det endrer ikke arbeidsvektene.

05

Volum og restitusjon

Full mengde gir i gjennomsnitt 27,7 benksett per uke. Med færre sett er gjennomsnittet 17. Begge variantene gir mye arbeid for bryst, triceps og fremside skulder.

FIGUR 2 / ARBEIDSSETT PER UKE
Smolov Jr31 sett
BENK365 / full mengde27,7 sett
BENK365 / færre sett17 sett
BENK365: 83 eller 51 sett fordelt på tre uker. Smolov Jr: 31 sett i en vanlig uke. Dette er en sammenligning av treningsmengde, ikke forventede resultater.

Pelland og kolleger samlet 67 treningsstudier. Mer volum hang sammen med større fremgang, men utbyttet av ekstra sett avtok. Hyppigere trening hadde en tydeligere sammenheng med styrke enn med muskelvekst. Mer er altså ikke alltid bedre; mengden må passe kapasiteten din. Pelland mfl., 2026 ↗

Hva skjer mellom øktene?

Muskelproteinsyntese er kroppens produksjon av nye muskelproteiner. Styrketrening setter i gang reparasjon og tilpasning, og maten gir byggesteinene.

FIGUR 3 / TRENING OG TILPASNING
01

Trening

Belastning av muskelen

02

Restitusjon

Reparasjon og oppbygging

03

Tilpasning

Utvikling gjennom flere økter

Forenklet illustrasjon. Prosessene overlapper, og restitusjonsbehovet varierer med belastning og erfaring.

I en studie av Damas og kolleger var proteinsyntesen høyest i starten, da muskelskaden også var størst. Etter tilvenning hang proteinsyntesen tydeligere sammen med muskelvekst. Stølhet alene er derfor et dårlig mål på kvaliteten i treningen. Damas mfl., 2016 ↗

En hviledag betyr ikke at alle er ferdig restituert etter 48 timer. Faller kvaliteten over flere økter, eller blir skuldre og albuer irriterte, reduserer du sett eller vekt. Unngå ekstra tung pressing ved siden av programmet.

BENK365 er ikke undersøkt i en egen kontrollert studie. Kildene støtter prinsippene bak valgene, men viser ikke at akkurat dette programmet gir bedre resultater eller færre skader enn Smolov Jr.

06

Mat og protein

Vil du bygge muskler, kan et lite kalorioverskudd være et greit utgangspunkt. Jespers råd er å begynne rundt 5 % over det som holder vekten stabil, og justere etter noen uker med kroppsvekt, midjemål og treningslogg.

Helms og kolleger sammenlignet vedlikeholdsinntak, 5 % overskudd og 15 % overskudd over åtte uker. Raskere vektøkning hang særlig sammen med mer fett. Det største overskuddet ga bedre benkfremgang, men ingen tydelig generell fordel for muskelvekst. Studien var liten. Helms mfl., 2023 ↗

Et mindre overskudd begrenser hvor mye fett du eventuelt vil ned senere. Ved vektnedgang støtter forskning på idrettsutøvere en roligere tilnærming for å bevare muskelmasse og styrke. Det viser ikke at alle som bulker mer, ender svakere etter en diett. Garthe mfl., 2011 ↗

1,6–2,2g protein / kg kroppsvekt / dag

Ved 80 kg kroppsvekt: 128–176 g protein per dag.

Morton og kollegers oppsummering fant at gevinsten av mer protein i gjennomsnitt flatet ut rundt 1,6 g/kg per dag, med usikkerhet rundt grensen. Spennet over er en praktisk ramme. Vanlig mat kan dekke behovet; proteinpulver kan gjøre det enklere. Morton mfl., 2018 ↗

07

Søvn og stress

De fleste voksne anbefales 7–9 timers søvn. En jevn døgnrytme og nok tid i senga er et godt utgangspunkt. Legg også merke til om du er uthvilt og fungerer godt på dagtid; en søvnklokke gir estimater. NHLBI / NIH ↗

Lamon og kolleger målte 18 % lavere muskelproteinsyntese etter én natt uten søvn. Det gjaldt et kort målevindu etter søvnmangelen, ikke langsiktig muskelvekst eller styrke. Lamon mfl., 2021 ↗

Vaner som kan hjelpe

  • Stå opp omtrent samme tid, og få dagslys tidlig på dagen.
  • Demp lys og skjermbruk om kvelden.
  • Legg koffein og aktiviteter som gjør deg oppjaget tidligere på dagen.
  • Hold soverommet mørkt, stille og behagelig kjølig.
  • Sett av litt tid til å roe ned før du legger deg.

Stress kan gjøre det vanskelig å sovne. Kortisol er et hormon som hjelper kroppen å håndtere belastning og frigjøre energi. Nivået følger normalt en døgnrytme; uro på kvelden betyr ikke nødvendigvis at du har for høyt kortisol.

Ved langvarig insomni har kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I) god støtte i kliniske retningslinjer. Den retter seg mot vaner og tankemønstre som opprettholder søvnproblemene. Søvnvaner alene er ofte ikke nok. Fastlegen kan hjelpe deg videre. AASM, 2021 ↗

08

Kosttilskudd

TRENING

Kreatinmonohydrat

Godt forskningsgrunnlag for gjentatt høyintensivt arbeid og tilpasning til trening. Regelmessig bruk betyr mer enn tidspunktet. Følg produktets anbefalte bruk.

Kreider mfl., 2017 ↗
PROTEIN

Proteinpulver

Praktisk når maten ikke dekker proteinbehovet. Det er ikke nødvendig hvis du allerede får i deg nok.

Morton mfl., 2018 ↗
DØGNRYTME

Melatonin

Kan hjelpe ved enkelte døgnrytmeproblemer. Tidspunktet og en fast søvnplan er sentrale; nytten avhenger av årsaken til søvnvanskene.

Sletten mfl., 2018 ↗
MINERALER

Magnesium og sink

Viktige ved for lavt inntak. Magnesium har usikkert grunnlag som søvntilskudd. Vi gir ingen generell anbefaling om sink mot søvnvansker.

Magnesium-oversikt, 2022 ↗

Ashwagandha kan påvirke stoffskiftet og enkelte medisiner; sjeldne leverskader er rapportert. Det frarådes ved graviditet og amming. Få råd før bruk ved sykdom eller medisiner. NCCIH / NIH ↗

Koffein før trening kan også koste søvn hvis du tar det sent. Og forskning på en enkelt ingrediens dokumenterer ikke automatisk effekten av en ferdig blanding.

09

Rygg, bein og armer

Rygg og bein er valgfrie i benkplanen. Peveo og STOAD har to tilleggsoppsett: «Minst ekstra utmattelse» og «Mer muskelarbeid». Begge kan fordeles på 4, 5 eller 6 treningsdager i en åttedagersrytme, som gjentas gjennom benkblokka.

Med fire dager gjør du tilleggene etter benk. Fem dager gir én egen beindag, og seks dager gir to. Start med den minste mengden, hold minst tre reps i reserve og reduser tilleggene hvis de går utover benken.

Triceps får allerede mye arbeid. Den større varianten har derfor høyst to valgfrie sett med tricepsstrekk over hodet per åttedagersrytme. Denne armstillingen strekker det lange tricepshodet, som krysser skulderleddet.

FIGUR 4 / TRICEPS / 12 UKER

Endring i det lange tricepshodets volum

Kabelstrekk over hodet28,5 %
Kabelstrekk med arm langs siden19,6 %
21 voksne trente én variant med hver arm i 12 uker. Muskelvolum ble målt med MR. Begge øvelsene brukte kabel. Maeo mfl., 2023 ↗

Studien støtter armstillingen over hodet, men sammenligner ikke kabel med maskin. En maskin kan være lettere å gjenta med lik teknikk. Velg det som passer deg, og dropp ekstra tricepsarbeid hvis albuene blir irriterte.

For leg extension ga en mer tilbakelent overkropp større vekst i rectus femoris enn en mer oppreist stilling. Forskerne fant ingen klar forskjell i vastus lateralis. Helt flatt liggende ble ikke undersøkt. Larsen mfl., 2025 ↗

FIGUR 5 / BAKSIDE LÅR / 12 UKER

Endring i samlet hamstringsvolum

Sittende lårcurl14,1 %
Liggende lårcurl9,3 %
Hver deltaker trente én variant med hvert ben i 12 uker. Muskelvolum ble målt med MR. Enkeltmusklene reagerte ulikt. Maeo mfl., 2021 ↗

Sittende lårcurl strekker deler av bakside lår mer og er et godt utgangspunkt når maskinen passer. For biceps fant en annen studie ingen klar vekstforskjell mellom kabelcurl med armen bak kroppen og armen støttet foran, når motstanden gjennom bevegelsen var lik. Attarieh mfl., 2025 ↗

Oppsummeringer finner heller ingen klar generell muskelvekstfordel for maskiner fremfor frivekter. Vi prioriterer ofte støttede tillegg fordi de er enkle å utføre likt fra økt til økt. Bevegelsesutslag og belastning i strukket posisjon er relevante hensyn, men øvelsen må passe kroppen din. Haugen mfl., 2023 ↗ Wolf mfl., 2023 ↗

Øvelsesbanken har minst tre alternativer per muskelgruppe. S-, A- og B-rangeringene og de fem stolpene er våre faglige vurderinger, med begrunnelse og kilder. Tilleggsoppsettene åpnes med gratis innlogging i appen.

Se øvelsesbanken → Se tilleggsprogrammene →
10

Kilder

Kildene følger rekkefølgen i teksten. SmolovJr.com beskriver originalprogrammet. Resten er forskningsartikler eller fagmyndigheters veiledning. Åpne en kilde for funn, begrensninger og lenke til originalen.

01
Originaloppsettet for Smolov JrSmolovJr.com: originaloppsettet

Tre uker · fire økter · 6×6, 7×5, 8×4, 10×3 · 70–85 %. Vanlig tillegg 5–10 lb per uke.

Begrensninger: Programbeskrivelse, ikke fagfellevurdert effekt- eller skadestudie.

Åpne originalkilden ↗
02
Treningsvolum, frekvens og fremgangPelland mfl., 2026

Meta-regresjoner: mer volum hang sammen med mer fremgang, med avtakende utbytte. Frekvens og styrke hadde også avtakende utbytte.

Begrensninger: Måler ikke BENK365 og fastsetter ikke et optimalt settantall for den enkelte.

Åpne originalkilden ↗
03
Proteinsyntese, muskelskade og muskelvekstDamas mfl., 2016

Integrert muskelproteinsyntese hang sammen med hypertrofi etter at den tidlige muskelskaden avtok.

Begrensninger: Akutt proteinsyntese eller stølhet er ikke en direkte vekstprognose.

Åpne originalkilden ↗
04
Lite og stort kalorioverskuddHelms mfl., 2023

Åtteukersstudie: raskere vektøkning hang særlig sammen med mer fett; ingen klar generell muskelvekstfordel ved stort overskudd.

Begrensninger: Liten studie og kort varighet; ett benkutfall favoriserte større overskudd.

Åpne originalkilden ↗
05
Vektnedgang, muskelmasse og styrkeGarthe mfl., 2011

Idrettsutøvere sammenlignet roligere og raskere vektnedgang; roligere vektnedgang var gunstig for fettfri masse og styrke.

Begrensninger: Dette er ikke en direkte sammenligning av årsresultatet fra stor og liten bulk.

Åpne originalkilden ↗
06
Proteinbehov ved styrketreningMorton mfl., 2018

Meta-analyse av protein og styrketrening: omtrent 1,6 g/kg/dag som gjennomsnittlig vendepunkt, med betydelig usikkerhet.

Begrensninger: 1,6–2,2 g/kg er en praktisk ramme, ikke en skarp biologisk terskel for alle.

Åpne originalkilden ↗
07
Hvor mye søvn voksne trengerNHLBI / NIH

Anbefaler vanligvis 7–9 timers søvn for voksne.

Begrensninger: Behov varierer. Antall timer alene beskriver ikke søvnkvalitet eller årsaken til søvnproblemer.

Åpne originalkilden ↗
08
Én natt uten søvn og muskelproteinsynteseLamon mfl., 2021

Akutt studie: én natt uten søvn ga 18 % lavere muskelproteinsyntese i måleperioden.

Begrensninger: Ikke et anslag på 18 % mindre muskelvekst eller styrke på sikt.

Åpne originalkilden ↗
09
Behandling av langvarige søvnvanskerAASM, 2021

Klinisk retningslinje: flerkomponent CBT-I anbefales sterkt ved kronisk insomni.

Begrensninger: Søvnhygiene alene er ikke tilstrekkelig behandling.

Åpne originalkilden ↗
10
Kreatinmonohydrat og treningKreider mfl., 2017

ISSN-posisjon: kreatinmonohydrat har godt grunnlag for gjentatt høyintensivt arbeid og treningstilpasning.

Begrensninger: Ikke en studie av BENK365 eller Peveos ferdige produkter.

Åpne originalkilden ↗
11
Melatonin ved forsinket døgnrytmeSletten mfl., 2018

Kontrollert studie ved forsinket døgnrytme: melatonin sammen med fast søvnplan ga tidligere innsovning.

Begrensninger: Ikke generell behandlingseffekt ved enhver årsak til dårlig søvn.

Åpne originalkilden ↗
12
L-teanin og søvnL-teanin-oversikt, 2025

Enkelte positive søvnfunn; flere studier brukte blandinger.

Begrensninger: Begrenset overførbarhet til et bestemt produkt eller én dose.

Åpne originalkilden ↗
13
Ashwagandha og søvnCheah mfl., 2021

Meta-analyse av kontrollerte studier fant beskjedne søvnforbedringer.

Begrensninger: Preparater varierer; ikke dokumentasjon for styrkeeffekt via søvn.

Åpne originalkilden ↗
14
Magnesium og søvnMagnesium-oversikt, 2022

Observasjons- og intervensjonsgrunnlag for magnesium og søvn har begrensninger.

Begrensninger: Ikke grunnlag for å love søvneffekt hos personer uten mangel.

Åpne originalkilden ↗
15
Ashwagandha: nytte, usikkerhet og sikkerhetNCCIH / NIH

Noen preparater kan ha nytte for stress eller søvn. Oppsummerer også bivirkninger, legemiddelinteraksjoner og rapporterte leverskader.

Begrensninger: Preparater og studiegrunnlag varierer. Frarådes blant annet ved graviditet og amming; enkelte sykdommer og medisiner krever særskilt vurdering.

Åpne originalkilden ↗
16
Armstilling og vekst i tricepsMaeo mfl., 2023

21 voksne · 12 uker · kabelstrekk over hodet mot arm langs siden. Langt tricepshode: 28,5 mot 19,6 % volumøkning.

Begrensninger: Støtter armstillingen, ikke at én bestemt maskin er bedre enn kabel.

Åpne originalkilden ↗
17
Hoftevinkel i leg extensionLarsen mfl., 2025

Leg extension med 40° mot 90° hoftefleksjon: større rectus femoris-vekst ved 40°; ingen klar forskjell i vastus lateralis.

Begrensninger: Tilbakelent er undersøkt; helt flat liggende posisjon er ikke den samme protokollen.

Åpne originalkilden ↗
18
Sittende og liggende lårcurlMaeo mfl., 2021

12 uker · sittende mot liggende lårcurl. Hele hamstrings: 14,1 mot 9,3 % volumøkning.

Begrensninger: Gjelder de undersøkte maskinene og deltakerne; ikke en universell effektstørrelse.

Åpne originalkilden ↗
19
Skulderstilling i kabelcurlAttarieh mfl., 2025

15 menn · 10 uker. Med matchet kabelprofil var det ingen klar forskjell i muskelvekst mellom preacher og Bayesian curl.

Begrensninger: Skulderstilling kan ikke vurderes uavhengig av motstandsprofil og oppsett.

Åpne originalkilden ↗
20
Maskiner sammenlignet med frivekterHaugen mfl., 2023

Meta-analyse: maskiner og frivekter ga ikke klart forskjellig muskelvekst; styrke var spesifikk til testformen.

Begrensninger: Stabilitet er et praktisk valg, ikke dokumentert universell overlegenhet for maskiner.

Åpne originalkilden ↗
21
Bevegelsesutslag og muskellengdeWolf mfl., 2023

Systematisk oversikt: full ROM og arbeid i den lengre delen av ROM kan være gode valg for muskelvekst.

Begrensninger: Ulike muskler, studier og øvelser; mer bevegelse eller strekk er ikke alltid bedre.

Åpne originalkilden ↗